Fra papyrus til skjerm – annonseringens lange historie

Annonser er en del av livet. Alle blir utsatt for og påvirket av annonser i en eller annen form, enten du jobber med det selv eller ikke. For oss som jobber med kjøp og salg av annonser så er de en sentral del av hverdagen, mens alle andre møter dem på gata, på telefonen, på kino og en mengde andre steder.

En del av markedsføring siden tidenes morgen

I det gamle Egypt brukte man papyrus for å lage veggplakater med salgsbudskap, og politisk annonsering har man funnet spor av i Roma og Arabia lenge før vår tidsregning.

I Kina er de tidligst kjente uttrykkene for markedsføring i form av at man spilte bambusfløyter for å reklamere for salg av godteri. Det er også fra Kina vi har verdens eldste spor etter trykte annonser. En kobberplate som har blitt brukt til å trykke opp plakater viser reklame for en nålebutikk, og forteller om hvordan utsalget kjøper opp kvalitetsstål for så å lage kvalitetsnåler som kan brukes i hjemmet. Et fullstendig salgs- og markedsføringsbudskap fra før Gutenbergs boktrykker ble oppfunnet.

I den europeiske middelalderen var det meste av befolkningen ikke lese- og skrivekyndige, noe som førte til at markedsføringen var i hovedsak visuell eller oral. Den bestod av skilt som indikerte med bilder hva en butikk eller næringsdrivende holdt på med, samtidig som man hadde byskrikere som ropte ut hva en selger på markedet solgte.

Oppfinnelsen av blader og aviser

Veien mot moderne annonsering gikk via oppfinnelsen av aviser og trykte blader. De første ukentlige publikasjonene oppstod i Venezia tidlig på 1500-tallet, og konseptet med ukentlige magasiner spredte seg raskt til andre italienske stater og til Tyskland og Nederland.

Utover 1600-tallet økte lesekyndigheten og det vi kjenner som aviser oppstod i en form nært det vi har i dag. Fra begynnelsen av hadde avisene innhold som var betalt markedsføring i form av annonser, som bidro til å holde kostnadene for trykk og distribusjon nede. Noe av annonsørinnholdet kan vi kjenne oss igjen i i dag, som kunngjøringer og tapt og funnet, mens mye av annonseringen var for medisiner av tvilsom kvalitet.

I Norge var Norske Intelligenz-Seddeler den første avisen i regelmessig trykk, og kom ut med første nummer i Oslo 25. mai 1763. Avisen publiserte blant annet kunngjøringer om varer, eiendom og tjenester, men disse var som regel kun tekstbaserte.

Fremveksten av moderne annonsering

På 1800-tallet hadde aviser rukket å bli en sementert del av hverdagen, og i den industrialiserte verden skapte den høye produksjonen også behov for høy omsetning, og dermed merkevarebygging og annonsering.

Avisene ble den største kanalen for den nye typen annonser.

Fremveksten av moderne markedsføring skapte en helt ny verden. Annonsene inkluderte bilder eller illustrasjoner, og reklamen skulle ikke bare informere, den skulle også appellere til mottakerens følelser. Markedsføring ble et fag, og med det oppstod reklamebyråene.

Kjøpekraften økte, middelklassen begynte å bli en faktor, og annonsene begynte å fronte merkevarer i stor skala. Psykologi, kommunikasjonsfag og det å selge med følelser og sex i fokus ble raskt en del av hverdagen.

I Norge hadde på dette tidspunktet aviser, og dermed avisannonsering, blitt allemanseie over hele landet. Drammens Tidende ble grunnlagt som Tiden i 1832, og lever fortsatt som en av de viktigste avisene i Amedia.

Radio, kino og TV

Fra 1920-tallet og utover ble lyd og bilde en vanlig del av menneskers informasjonsinnhenting og underholdning. Lumiere-brødrene viste den første kommersielle filmvisningen i 1895 og den første kinoreklamen i 1896, så markedsføring som del av dette var tidlig innarbeidet.

Radiospotter og sponsorater vokste i takt med offentlige kunngjøringer via radio, og kinoreklame var den dominerende audiovisuelle reklamen fram til TV ble vanlig utover på 1950-tallet.

Depresjonen på 1930-tallet gjorde at markedsbudsjetter ble kuttet drastisk, men reklamebyråene kom sterkere tilbake på banen med mer psykologisk dreining i annonseringsarbeidet, markedsundersøkelser og data som grunnlag for markedskommunikasjonen.

Andre verdenskrig og senere den kalde krigen førte til enorme mengder propaganda og statlig kommunikasjon på alle sider. Kunnskapen om hva som påvirker publikum kom til å prege kommunikasjons- og markedsføringsfaget fram til vår tid.

Annonsering i vår digitale verden

Samtidig som verden utviklet seg, så fortsatte avisene å være en naturlig plass for annonser og kunngjøringer av alle slag. Samtidig som kabel-TV og MTV flyttet det audiovisuelle fokuset fra kinosalen til TV-stua.

Så kom internett. 27. oktober 1994 ble den første digitale annonsen postet. Det var en bannerannonse tilknyttet en nettside. I 1996 ble verdens første adserver satt opp og siden den gang har utviklingen skutt i været.

Psykologien i markedsføringen ble ikke lenger teoretisk og kun basert på spørreundersøkelser, men lot seg nå måle i form av visninger og klikk.

Med 2000-tallet kom smarttelefonen og sosiale medier, og oppmerksomhetsøkonomien blomstret. Fra 1995 til 2026 har global adspend tredoblet seg, og kunstig intelligens har per 2026 ikke endret dette.

Med digitaliseringen flyttet avisene inn på internett, og lokalaviser som Drammens Tidende og Haugesunds Avis har gradvis gått fra rene papiraviser til å ha hovedfokus på nettutgavene. Konkurransen fra internasjonale tech-giganter har vært hard, men norske aviser og redaktørstyrte medier har bevart sin rolle som informasjonsformidler og som et naturlig sted for annonsører å plassere sine budskap.

Selv om målbarheten har økt og endret markedsføringsfaget, så er målet det samme som med papyrusannonsene i det gamle Egypt - å påvirke publikum gjennom markedskommunikasjon via en annonse.